Still diagnosen – er inntektene for knappe eller er forbruket for høyt ?
Hvem er "tyven" i lommeboka ?

Noen enkle råd:

Angrip problemene så tidlig som mulig, helst i forkant, før saken havner i forliksrådet og videre til namsmannen. Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker.
Det er både meklingsinstans og domstol.

Skaff oversikt over all gjeld og øvrige utgiftsposter.

Sett opp et budsjett over alle inntekter og nødvendige utgifter, og finn ut hvor mye som er igjen til å betale kreditorene.

Undersøk om skattetrekket er korrekt.

Foreligger det mulighet for inntektsøkning eller reduksjon av utgiftene på kort eller lang sikt?

Selge unødvendige eiendeler?

Still diagnosen – er inntektene for knappe eller er forbruket for høyt ?

Ta kontakt med kreditorene og redegjør for situasjonen. Både skyldner og kreditor har felles interesse i å komme fram til en løsning på betalingsproblemene.

Dokumenter inntekter og utgifter.
Det er viktig å vektlegge at det er betalingsevnen som er svekket, ikke betalingsviljen.

Det vil være helt ødeleggende for forhandlingene dersom kreditor får inntrykk av at de har å gjøre med en skyldner som har fraskrevet seg sin egen situasjon, og er uvillig til å overholde sine forpliktelser. 
Skyldner må vise at han tar ansvar for situasjonen, og er interessert i å opprette konstruktive fremtidsrettede tiltak.

Få i stand en avtale med kreditorene som begge parter kan leve med enten midlertidig eller permanent, alt etter omstendighetene.

Forslag til tiltak:

Refinansiering i bank. Man kan samle flere små og dyre lån til ett større, med tilbakebetaling over lengre tid. Dette vil redusere de månedlige utgiftene. Det anbefales å søke veiledning i bank hvorvidt dette kan være lønnsomt.

Her skal man være oppmerksom på ifølge Finansavtaleloven, at banken har frarådingsplikt overfor lånesøker, dersom låneopptaket kan gi lånesøker økonomiske problemer.

Et moment som kan vanskeliggjøre refinansiering i bank er dersom skyldner er påført betalingsanmerkninger.

Forlenge nedbetalingstiden på eksisterende lån. Det medfører lavere månedlige kostnader, men totalt sett bli dyrere.

Avdragsfrihet i en periode. Da betales renter og omkostninger, slik at gjelden ikke øker.

Søke om rentenedsettelse.

Som tidligere nevnt skal gjeldsordningsloven gi personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Loven balanserer mellom flere hensyn. Skyldneren som skal få mulighet til å gjenvinne herredømme over livet sitt, kreditorene som ikke skal få sin rett til betaling svekket i større grad enn nødvendig, samt at loven ikke må virke støtende på den alminnelige betalingsmoral. Her er vektlagt at loven ikke må oppfattes som en lettvint mulighet til å flykte fra sine gjeldsproblemer. Gjeldsordningsloven er ”nødventilen” når alle andre løsninger på gjeldssituasjonen er forsøkt.

Saker som omhandler gjeldsproblematikk er ofte komplekse og nyanserte. For de aller fleste søkere har gjeldsvanskene imidlertid vært et mangeårig uhåndterlig problem, som igjen påvirker den fysiske og mentale helsa, familiesituasjonen og evnen til å fungere i trygge sosiale sammenhenger.

Intensjonen med gjeldsordningsloven er å oppnå positive langsiktige resultater rent samfunnsøkonomisk. Menneskene som her er rammet vil på sikt fungere bedre helhetlig, og på denne måten bidra positivt for fellesskapet og samfunnet.

Det er imidlertid grunnlag for en debatt om hvorvidt gjeldsordningsloven er effektiv nok.
Et bidrag til debatten vil være en utredning av adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld i Norge etter mønster av den amerikanske konkurslovens kapittel 7. I følge kapittel 7 er resultatet av konkursbehandlingen at den delen av gjelden som ikke kan dekkes med midler boet kan realisere, blir slettet. Det gjenstår da å se hvorvidt Stortinget finner det ønskelig å innføre regler mer i tråd med det amerikanske systemet.